ADAS-kalibrering dokumentasjonspakke: Før- og etterbilder, målpunkter og kunderapport

Hvorfor ADAS-kalibrering krever dokumentasjon

ADAS-kalibrering er ikke bare en teknisk prosedyre. Det er også en kvalitetskontroll- og dokumentasjonsprosess. Når et kamera, radar, lidar, rattvinkelsensor eller tilknyttet system kalibreres, bør verkstedet kunne vise hva som ble gjort, under hvilke forhold og hvilket resultat som ble oppnådd.

En fullført kalibrering uten dokumentasjon kan skape problemer senere. Kunden kan komme tilbake med et varsellys, forsikringsselskapet kan kreve bevis, et annet verksted kan stille spørsmål ved oppsettet, eller en sikkerhetskritisk feil kan dukke opp etter at kjøretøyet har forlatt verkstedet. En komplett dokumentasjonspakke beskytter verkstedet og gir kunden en profesjonell rapport.

Denne veiledningen forklarer hvordan du bygger en ADAS-kalibreringsdokumentasjonspakke med bilder fra før og etter, målepunkter, oppsettregistreringer, forsøk, ettersøk og endelige kundenotater.

Når en ADAS-dokumentasjonspakke bør opprettes

Bruk en kalibreringsdokumentasjonspakke når en ADAS-relatert komponent, innstillingsbetingelse eller karosserimåling kan påvirke systemets nøyaktighet.

Vanlige tilfeller inkluderer:

• frontrute-utskifting;
• fjerning eller utskifting av frontkamera;
• fjerning av frontfanger;
• utskifting av radarsensor;
• kollisjonsreparasjon;
• fjæringssystemreparasjon;
• hjulinnstilling;
• arbeid på rattvinkelsensor;
• endringer i kjørehøyde;
• diagnose av ADAS-varsellys;
• modulkoding eller -utskifting.

Følg alltid korrekt reparasjonsprosedyre for det aktuelle kjøretøyet. Ulike produsenter og modeller kan kreve forskjellige målskiver, avstander, gulvforhold og diagnostiske trinn.

1. Start med reparasjonsordren og kundens klage

Dokumentasjonspakken bør begynne med en tydelig årsak til kalibreringen. Dette forhindrer forvirring senere når noen gjennomgår rapporten.

Registrer:

• kundens klage eller reparasjonsårsak;
• kjøretøyets merke, modell og årsmodell;
• kilometerstand;
• reparasjonsordrenummer;
• komponent som er skiftet ut eller reparert;
• type kalibrering som kreves;
• teknikerens navn;
• dato og klokkeslett.

Ikke skriv bare “ADAS-kalibrering”. Skriv hvorfor kalibrering var nødvendig, for eksempel “frontkamerakalibrering etter frontrute-utskifting”.

2. Lagre et fullstendig førsøk

Førsøket registrerer kjøretøyets tilstand før kalibrering. Det bør lagres før feil slettes eller prosedyrer startes.

Førsøket bør inkludere:

• fullstendig modulskanning;
• ADAS-relaterte DTC-er;
• status for kamera, radar og bremsesystem;
• kommunikasjonsfeil;
• batterispenning;
• kilometerstand og tidsstempel;
• navn på diagnoseverktøy og programvareversjon.

Dersom kjøretøyet har urelaterte feil, behold dem i rapporten. Dette hjelper med å forklare hva som var til stede før kalibreringen og hva som ikke ble forårsaket av kalibreringen.

3. Fotografer kjøretøyet før oppsett

Før målskiver flyttes eller kjøretøyets posisjon endres, ta enkle bilder. De trenger ikke å være kunstneriske. De må være nyttige.

Anbefalte bilder fra før:

• frontvisning av kjøretøy i kalibreringssonen;
• frontrute eller kameraområde hvis relevant;
• radarområde hvis relevant;
• dekk- og hjultilstand hvis relevant;
• varsellys i dashbordet hvis til stede;
• skade eller reparasjonsområde;
• VIN eller registreringsnummer kun for intern registrering, med personvernregler overholdt.

For bilder til offentlig bruk eller markedsføring, sørg alltid for å sladde kjennemerker, VIN, kundedokumenter og kontoskjermer.

4. Registrer verkstedets arbeidsforhold

ADAS-kalibrering er avhengig av oppsettbetingelsene. Dersom gulvet er ujevnt, kjøretøyet ikke er sentrert, dekktrykket er feil eller målskiveavstanden er unøyaktig, kan kalibringsresultatet være upålitelig.

Registrer betingelsene som kreves av reparasjonsprosedyren:

• gulvforhold;
• lysforhold hvis relevant;
• kjøretøyets posisjon;
• dekktrykk;
• kjørehøyde hvis påkrevd;
• drivstoffnivå eller kjøretøyets lasttilstand hvis påkrevd;
• rattets posisjon;
• parkeringsbremsetilstand;
• tilkobling av batteristøtte;
• type målskive som er brukt.

Denne informasjonen viser at kalibreringen ikke ble utført tilfeldig. Den ble forberedt i henhold til en kontrollert prosess.

5. Dokumenter målepunkter

Målepunkter er kjernen i dokumentasjonsbevis for statisk kalibrering. Bilder bør vise hvordan målskivens posisjon ble målt, ikke bare at en målskive var til stede.

Nyttig målingsbevis inkluderer:

• avstand fra kjøretøyets referansepunkt til målskiven;
• senterlinjreferanse;
• målskivens høyde;
• sammenligning av venstre og høyre måling;
• oppsett med vater eller laserinnstilling;
• posisjon for hjulklemme eller innstillingsbrakett;
• identifikasjon av målskivebrett hvis relevant.

Målinger bør være lette å forstå i ettertid. Et bilde av et målebånd er nyttig bare hvis referansepunktet er synlig.

6. Dokumentasjon for statisk versus dynamisk kalibrering

Noen kjøretøy krever statisk kalibrering, noen krever dynamisk kalibrering, og noen krever begge deler. Dokumentasjonspakken bør tydelig vise hvilken metode som ble brukt.

Diagnoseverktøyet kan vise at prosedyren er fullført, men verkstedet bør likevel bevare støttende dokumentasjon.

7. Lagre skjermbildet med kalibringsresultatet

Etter prosedyren lagrer du resultatskjermen eller rapporten fra diagnoseverktøyet. Hvis verktøyet genererer en PDF, legger du den ved jobbregistreringen.

Resultatet bør vise:

• kjøretøyidentifikasjon;
• kalibrert system;
• prosedyreresultat;
• dato og klokkeslett;
• verktøynavn;
• tekniker hvis tilgjengelig;
• eventuelle advarsler eller betingelser vist av verktøyet.

Hvis kalibreringen mislykkes, skal du ikke skjule resultatet. Lagre det og noter hva som ble korrigert før du prøver på nytt.

8. Kjør og lagre etterskann

Etterskannet bekrefter kjøretøyets tilstand etter kalibrering. Det bør vise om ADAS-relaterte feil fortsatt er til stede, og om ytterligere arbeid er nødvendig.

Sammenlign forskann og etterskann:

• hvilke feil som var til stede før;
• hvilke feil som ble fjernet etter kalibrering;
• hvilke feil som gjenstår;
• hvilke feil som ikke er relatert til kalibreringen;
• om prøvekjøring anbefales;
• om kundens godkjenning er nødvendig for videre diagnose.

Denne sammenligningen hjelper med å unngå uenigheter om feil som allerede var til stede før jobben startet.

9. Utarbeid kunderapport

Kunnerapporten bør være tydelig nok til at en ikke-tekniker kan forstå den. Den bør ikke bare være en rå utskrift av skanndata.

Anbefalte seksjoner i kunnerapporten:

• kjøretøyopplysninger;
• årsak til kalibrering;
• kalibrerte systemer;
• utstyr som ble brukt;
• bekreftelse av oppsett;
• kalibringsresultat;
• resultat fra etterskann;
• gjenværende anbefalinger;
• teknikerens navn og dato.

For forsikrings- eller flåtearbeid legger du ved bilder fra før og etter, oppsettbilder av målet og skannrapporter.

Vanlige feil ved ADAS-dokumentasjon

• Kun lagring av det endelige suksessskjermbildet.
• Intet forskann før kalibrering.
• Ingen bilder av målepunkter.
• Ingen dokumentasjon av målposisjon.
• Ingen registrering av batteristøtte.
• Ingen sammenligning mellom forskann og etterskann.
• Kunnerapporten inneholder for mye rå data og ingen tydelig oppsummering.
• VIN, skiltnummer eller kundedata er synlige på offentlige bilder.

Hvor reparasjonsdata er til hjelp

ADAS-prosedyrer må samsvare med det eksakte kjøretøyet. For reparasjonsprosedyrer, komponentplasseringer, kalibreringskrav og tekniske data, se WorkShopData Cars. For verksteder som håndterer både personbiler og nyttekjøretøy, se WorkShopData Cars and Truck.

For diskusjoner om verktøy i praksis og verkstedcaser kan forumtilgang som MHHAuto eller CarTechnology også støtte research, men dette bør ikke erstatte kontroll av offisielle reparasjonsprosedyrer.

Sjekkliste for ADAS-dokumentasjonspakke

• Reparasjonsårsak er tydelig nedskrevet.
• Kjøretøyidentifikasjon er registrert.
• Forskann er lagret før arbeidet starter.
• Bilder fra før er tatt.
• Verkstedforhold er registrert.
• Oppsettbilder av målet er lagret.
• Målepunkter er synlige på bildene.
• Skjermbilde eller PDF med kalibringsresultat er lagret.
• Etterskann er lagret og sammenlignet med forskannet.
• Kunderapport er utarbeidet med tydelige anbefalinger.

Ofte stilte spørsmål

Er et vellykket kalibreringsskjermbilde tilstrekkelig?

Det er nyttig, men det utgjør ikke en fullstendig dokumentasjonspakke. Bevar forskann, oppsettbilder, målepunkter, resultatskjermbilde, etterskann og kunderapport.

Trenger alle ADAS-jobber bilder?

Bilder anbefales sterkt når målposisjon, målepunkter eller reparasjonstilstand kan bli stilt spørsmål ved senere. De er særlig nyttige ved forsikrings-, flåte- og kollisjonsreparasjonsarbeid.

Skal kunden motta rå skannrapporter?

Kunden bør motta en tydelig oppsummering. Rå skannrapporter kan legges ved når det er hensiktsmessig, men rapporten bør forklare resultatet på et forståelig språk.

Hva hvis kalibreringen mislykkes?

Lagre feilresultatet, kontroller oppsettbetingelser, reparasjonsprosedyre, kjøretøyfeil og målepunkter. Ikke gjenta prosedyren blindt uten å rette opp årsaken.

En ADAS-kalibreringsdokumentasjonspakke gjør en fullført prosedyre om til en profesjonell rapport. Den viser kjøretøyets tilstand før jobben, oppsettet som ble brukt, målingene som ble tatt, resultatet som ble oppnådd og tilstanden etter reparasjonen.